Bokmålsordboka
dadle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dadle | dadler | dadla | har dadla | dadl!dadle! |
| dadlet | har dadlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dadla + substantiv | dadla + substantiv | den/det dadla + substantiv | dadla + substantiv | dadlende |
| dadlet + substantiv | dadlet + substantiv | den/det dadlede + substantiv | dadlede + substantiv | |
| den/det dadlete + substantiv | dadlete + substantiv | |||
Opphav
av tysk tadeln; av daddel (2Betydning og bruk
Eksempel
- ingen kan dadles for dette